Hanefar fikk luftet seg på turen fra vinterbolig til vårbolig. Nå er alle hønsene kommet ut – trygt under tett tak, selvfølgelig. De står nå med gress under føttene, inni et veksthus like syd for grønnsakshagen. På grunn av fugleinfluensa-pandemien kan fuglene ikke gå helt fritt, da dette kan øke smitte mellom villfugl og fjørfeindustrien. Det er ikke bare vi mennesker som er berørt av pandemi.

Mange ivrige hender har vært innom for å delta i luking og klargjøring. Jorden er ennå for fuktig og kald til å gjøre større grep, men vi har i år en perfekt mulighet til å starte tidlig med skånsom håndluking. Vi har fått kontroll med kveke, gresset med de laaaaaaange røttene som har vært en stor utfordring her. Det er bare å klappe i hendene! Nå må vi ta grep om tunrapp. Dette er også et gress, men som vokser og sprer seg på en helt annen måte. De vokser i tette små busker, og sprer en million frø før du får snudd deg. Bort med hver og en tunrapp-gresstust!  

Vi har også kommet videre med å dekke gangveier med papp under og treflis oppå. Dette vil gi oss rene og tørre gangveier, samt at vi slipper å luke. Og så ser det veldig pent ut med rette, fine, ryddige gangveier mellom de snart så bugnende dyrkesengene. 

Og som en test har vi sådd første runde med bladvekster i veksthuset! Vi får se om det går bra, jeg har nemlig ikke gjort grep (for eksempel falsk såbed/dekking/flamming)  for å redusere ugressnivået i topplaget av jorden før vi sådde. Derfor er det mulig at vi de små spirene av bladvekster vi har sådd som et teppe på jorden kommer til å drukne av utgress. Vi har sådd for tett til å kunne luke. Er vi helding kan vi høste reddiker, samt småblader av ruccula og beter innen den faktiske høsteperioden i juni setter inn. I verste fall har vi spilt noen frø. Uansett har jorden bedre av å være dekket av vekster og røtter, enn å stå bar.